
Denne tegneserien er tatt fra
FX Data sin side. Den blir brukt for å reklamere for bedriften.
Tegneserien har blitt laget til reklamebruk. Det står ingen informasjon om hvem som har laget den. Sjangeren i denne tegneserien er humor. Den handler om en gutt som får problem med datamaskinen sin, han ringer FX Data for å få hjelp og de hjelper han.
Handlingen settes i gang da gutten sitter foran datamaskinen, problemet oppstår allerede i første tegneserierute. Det er bare en «konflikt» som oppstår og dette er dataproblemet. Gutten får fikset maskinen ved hjelp av FX Data.
Vendepunktet vil jeg si at kommer allerede i andre rute da gutten får beskjed om at FX Data kommer å hjelper han med en gang.
Det dramatiske høydepunktet i fortellingen er da FX Data mannen kommer for å fikse dataproblemet. Og fortellingen avrundes ved at datamaskinen er i orden og kunden er fornøyd.
Hovedpersonen er gutten med datamaskinen. Helten (protoganisten) i tegneserien er mannen fra FW Data. Mens motstanderen (antagonisten) er datamaskinen. Vi får sympati for hovedpersonen som er en tilfeldig person med et dataproblem.
Hovedvekten i tegneserien er handling og underholdning, men samtidig formidling av et budskap og en reklame. Budskapet er at FX Data kommer hjem til deg og hjelper deg med dataproblem. Selve tegneserien er da brukt som reklame for bedriften.
Tegneren bruker enkle og få ruter for å få fram historien. Det er brukt bildeutsnitt i stor grad. Vi kan se en parallell fra kunden til datamaskinen og fra kunden til FX Data mannen. Øynene til kunden er et blikkfang og vi ser videre fra øynene som ser mot datamaskinen og «helten». Bakgrunnen er enkel i enkle farger og lite detaljer. Virkemidlene alt i alt som blir brukt gjør at handlingen skjer fort og enkelt.
Språket som blir brukt er enkelt og plassert øverst i hver enkelt tegneserierute. Akkurat som en forteller. «Du» blir brukt for å vinkle tegneserien direkte til leseren og «Vi» blir brukt som bedriften.
Tegneren har utnyttet de visuelle virkemidlene med å vise mye følelser i tegneserien, (spesielt ved bruk av øynene og munnen til hovedpersonen). Handlingen skjer fort, men er ganske oversiktlig og grei, (de fleste kjenner seg igjen i denne handlingen). Forholdet mellom tekst og bildespråk var ganske ensidig og enkel, men den får godt fram budskapet i historien. Jeg ser likhetstrekk med andre tegneserier når jeg ser på personene og hvordan de uttrykker følelser.
De fleste andre tengeserier bruker slike ansiktuttrykk som viser oss følelsene til karakterende. (Eks. i Donald Duck brukes det mye personkarakterisering for å få fram følelsene hans, når han er sint eller fornøyd o.l.)