Språklige fremtider

Helene Uri har mange synspunkter i "Språklige fremtidet". Hun mener at det norske språket kommer til å overleve på grunn av at det er et stort språk som mange snakker. Men det vil derimot komme mange flere ord og taleformer fra andre språk. Norsk som allerede er preget av mange tyske ord, en god del engelske ord og litt slangord fra innvandrer-språk, vil få mere av dette.
Når det gjelder dialekter skriver Uri om sj-lyd og kj-lyd som nærmer seg hverandre i norsk tale. Uttalelsen av bokstavene r og l endrer seg også, mindre folk ruller på r-en og l-en uttales anderledes i enkelte ord enn før. Mange av de lokale dialektene kommer til å samles i noen regiolekter, slik at de snakker likt i en region.

Norsk gramatikk forandrer seg også, stadig mer blir "lov" og skriftspråket utvider seg hele tiden. Ord og uttrykk skifter betydning og forandrer seg. Mange kommer til å bli påvirket av et moderne språk med blanding av norsk, engelsk og kebabnorsk. Som oppsummering vil jeg si at det norske språket vil ikke være det samme i fremtiden, men det kommer neppe til å forsvinne helt.

Diktanalyse

"Regn i Hiroshima" (Fra Leiken og lynet, 1947)

1. Tema
Dette diktet vil jeg si handler om angsten for og ha mistet alt.
”Alt var borte, dei var borte”

2. Motiv
En beskrivelse av hvor forferdelig det var når atombomben traff Hiroshima. Et forsøk kanskje på og sette seg inn i deres situasjon.

3. Budskap
Forfatteren virker til å søke etter medfølelsen til leserne.

4. Språklige bilder
”Men jorda slo høgt og vilt
Ein knyttneve mot himmelen
Ved mishandling,
- Ved det attlevande veit
Verda rundt
en ikkje orkar fatte”
Her blir atombomben omtalt som en knyteneve frå himmelen fremfor og si ”atombombe”. Metafor bruk.
Forfatteren velger kun å bruke metaforer, og ikke sammenligninger.

”Ein skjerm av damp over ei pint jord.”
Her blir det brukt besjeling. Jorda får plutselig liv, og kan kjenne smerten.

”Stigande milevide slør”
Her betyr ikke slør, slør. Men dette brukes som et symbol i stede for og forklare en støvsky som har lagt seg over Hiroshima.

Musikkvideoen: Crazy Frog – Axel F

Se musikkvideoen til Crazy Frog

Produksjonsåret er 1997 og musikktypen er; remix.
Det er ingen handling i teksten, men i musikkvideoen er det handling. I musikkvideoen blir handlingen animert som crazy frog, en frosk, som blir jaget. Han er etterlyst som den mest irriterende tingen i verden. Det ender med at han unnslipper.

Musikkvideoen er en enhetlig handlingskurve. Det er en animert video som forteller en historie. Det er ingen sammenheng mellom teksten og videoen, uten om at musikken passer til handlingen. Miljøet her er et actionfullt bymiljø.
De bruker mange ulike vinklinger av kamera, både froskeperspektiv, fugleperspektiv, oversiktsbilde ++

De bruker farger som fremhever crazy frog. Rask klippetempo.
Det spesielle med denne videoen er at den er animert, og at den ikke har noe sammenheng med teksten.

Tekst, musikk og bilder fungerer sammen. Den kan være fengende, spesielt for unge.
Musikkvideoen bidrar til å øke salget til artisten, fordi den lille skapningen er morsom og folk liker den.
Opplevelsen av denne musikkvideoen er at den er morsom og fengende.

Bildet er hentet fra: Flickr: Lee Jordan

Analyse av en tegneserie

Denne tegneserien er tatt fra FX Data sin side. Den blir brukt for å reklamere for bedriften.

Tegneserien har blitt laget til reklamebruk. Det står ingen informasjon om hvem som har laget den. Sjangeren i denne tegneserien er humor. Den handler om en gutt som får problem med datamaskinen sin, han ringer FX Data for å få hjelp og de hjelper han.

Handlingen settes i gang da gutten sitter foran datamaskinen, problemet oppstår allerede i første tegneserierute. Det er bare en «konflikt» som oppstår og dette er dataproblemet. Gutten får fikset maskinen ved hjelp av FX Data.

Vendepunktet vil jeg si at kommer allerede i andre rute da gutten får beskjed om at FX Data kommer å hjelper han med en gang.

Det dramatiske høydepunktet i fortellingen er da FX Data mannen kommer for å fikse dataproblemet. Og fortellingen avrundes ved at datamaskinen er i orden og kunden er fornøyd.

Hovedpersonen er gutten med datamaskinen. Helten (protoganisten) i tegneserien er mannen fra FW Data. Mens motstanderen (antagonisten) er datamaskinen. Vi får sympati for hovedpersonen som er en tilfeldig person med et dataproblem.

Hovedvekten i tegneserien er handling og underholdning, men samtidig formidling av et budskap og en reklame. Budskapet er at FX Data kommer hjem til deg og hjelper deg med dataproblem. Selve tegneserien er da brukt som reklame for bedriften.

Tegneren bruker enkle og få ruter for å få fram historien. Det er brukt bildeutsnitt i stor grad. Vi kan se en parallell fra kunden til datamaskinen og fra kunden til FX Data mannen. Øynene til kunden er et blikkfang og vi ser videre fra øynene som ser mot datamaskinen og «helten». Bakgrunnen er enkel i enkle farger og lite detaljer. Virkemidlene alt i alt som blir brukt gjør at handlingen skjer fort og enkelt.

Språket som blir brukt er enkelt og plassert øverst i hver enkelt tegneserierute. Akkurat som en forteller. «Du» blir brukt for å vinkle tegneserien direkte til leseren og «Vi» blir brukt som bedriften.

Tegneren har utnyttet de visuelle virkemidlene med å vise mye følelser i tegneserien, (spesielt ved bruk av øynene og munnen til hovedpersonen). Handlingen skjer fort, men er ganske oversiktlig og grei, (de fleste kjenner seg igjen i denne handlingen). Forholdet mellom tekst og bildespråk var ganske ensidig og enkel, men den får godt fram budskapet i historien. Jeg ser likhetstrekk med andre tegneserier når jeg ser på personene og hvordan de uttrykker følelser.

De fleste andre tengeserier bruker slike ansiktuttrykk som viser oss følelsene til karakterende. (Eks. i Donald Duck brukes det mye personkarakterisering for å få fram følelsene hans, når han er sint eller fornøyd o.l.)

Reklameanalyse:

Se reklamen i stort format
Sjangeren i denne reklamen er sammensatt tekst (tekst, bilder, farger)
Teksten handler om produktene som det blir reklamert for. Reklamen er laget av Bed Head. Formålet med denne teksten er at folk skal ville kjøpe desse hårproduktene.
Teksten om produktene er hovedsaklig informativ og appellativ. Målgruppen er unge mennesker, ungdom eller yngre voksne som interesserer seg for hårfrisyre og styling. Senderen er Bed Head og det virker som at de kan mye om hårprodukter.


Til venstre på reklameflaten ser vi tekst og bilder av produktene. Til høyre ser vi et stort bilde av en gutt. Bilder og tekstelementer er i symmetrisk balanse. Flaten er delt i to, med informasjon (tekst) om produktene og illustrasjon (bilder) av produktene på venstre halvdel og en gutt (bilde) som tar hele høyre halvdel av flaten. Det gylne snitt blir brukt. Vi ser fra øynene til gutten, opp mot det øverste hårproduktet, til det neste til venstre, til det siste produktet nederst på reklameflaten og tilbake igjen til gutten. Eller i omvendt rekkefølge. Det er brukt «luft» i reklamen. Mellom gutten og hårproduktene er det mye luft. Det er også litt luft mellom produktene.

Mi dialekt (Bjerkreim)

Æg e 19 år å komme frå Bjerkrei i Rogalann. I Bjerkrei hadde me i to-tusen-å-åtta VM i sauaklypping så dåkke sikkert he hørt om. Dette e då ei lidå å koselie bygd der adle kjenne adle omtrendt. De e så dåkke sikkart he forstått en plass me mange gårda, fine natur, men me he au mange byggefelt. Me he en barneskule i Bjerkrei å en på Vigeså elle Veieså, dær he me au ungdomsskulen åkka. Bjerkrei he nåkk ikje någen klesbutikka elle någe senter så då fære me te Egersonn (åsså kallt åkka by) for å handla stort elle me fære nordøve. Bjerkreiselvå e kjende for møje laks så d e bare å komma å fiska. Me he au tri elle fira campingplassa å Stavtjørn trekke så e veldigt å anbefala. Men si de ikje e så veldi sentralt he æg då flutta te nærbø der æg bur på hybel.

Kart

Analyse av dialekten min:
«Bjerkreimsk» er veldig preget av nynorsk, dialekten har mange typiske nynorsk-ord og formuleringer.
Dialekten har a-mål og vi sier; «eg» eller «æg». Vi skarrer også i Bjerkreims-dialekten.

Lenke til dialektprøver i Rogaland

SMS

Jeg har tatt for meg to personer som jeg har fått SMS fra. Jeg skal si litt om hva som kjennetegner deres SMS-språk.

Den første personen:
1)
Passer det deg å være med å hente bilen i morgen
kveld eller søndag ettermiddag

2)
Men me kan gå der i 5 tie hvis du kommer rett hjem etter skolen

Det som kjennetegner denne personens SMS-språk er at meldingene er hele setninger, det er lite forkortelser og bare litt dialekt (5 tie). Personen sender SMS for å gi meg informasjon og å få informasjon.

Den andre personen:
1)
Vil du vera med å handla noge t mor? :)

2)
;D då kjæme æg snart å hente dæg ;)

3)
Ca kvarter xD

4)
Det er kvinnedagen 1 gang i året å det er på søndag, men vi menn er så heldige å viktige at vi har MANdag 52 ganger i året.

Det som kjennetegner denne personens SMS-språk er at meldingene kan like så godt være ufullstendige setninger, det er forkortelser (Ca) og mye dialekt (noge, kjæme, æg, dæg, t). Personen bruker SMS til å gi meg informasjon og å få informasjon, vise kroppsspråk (smiley) og humor.

Desse to bruker SMS-språket på mange forskjellige måter, noen av grunnene kan være aldersfoskjell og vårt sosiale forhold.

Hijabdebatten

Det har vært mye snakk om hijab og om kvinner bør få bære hijab i yrkessituasjoner (for eks. i politiet.)
Jeg mener at hijabdebatten har med internasjonal identitet å gjøre. Dette er fordi hijaben er en del av de som bærer den sin kultur og religion. Derfor utdyper det en stor del av deres identiteter å få bære hijab.
Bør derfor politikvinner kunne bære hijab som en del av politiuniformen?

Debatten går ut på om politikvinner bør oppfattes som nøytrale personer som ikke skal vise religiontilhørighet, eller om de kan vise religiontilhørighet og bære hijab.

Her er noen linker som omfatter dette temaet
Wikipedia
Kilden
Dagbladet

Synspunkter i tekstene?

John Olav Egeland, "Elsker dette landet" skriver om identitetene og nasjonaltilhørigheten vår. Han mener at alle grupper (etniske eller religiøs) må respektere og bruke hverandres felles erfaringer i fremtiden.
Gudrun Kløve "Lat oss kalla han Tom" skriver derimot mer om språket. Språket som er med på å danne din identitet er viktig for deg. Hun mener at alle har rett på å snakke sitt språk/si dialekt og at ingen språk/dialekter bør sees på som mer verdifulle enn andre.
Thomas Hylland Eriksen, "Norskhet" skriver om norske innbyggere og det med å identifisere seg som norske.

mine kilder til særemne

-«Det grøsser fra vest», Aftenposten artikkel http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article1840183.ece
-Wikipedia artikkel, «Skrekkfilm» http://no.wikipedia.org/wiki/Skrekkfilm
-Wikipedia artikkel, «Horror movies» http://en.wikipedia.org/wiki/Horror_film
-Wikipedia artikkel «The House of the Devil» http://en.wikipedia.org/wiki/Le_Manoir_du_diable
-The Internet Movie Database, «Dolly Dearest» http://www.imdb.com/title/tt0104119/
-The Internet Movie Database, «Seed of Chucky» http://www.imdb.com/title/tt0387575/
-The Internet Movie Database, «Bride of Chucky» http://www.imdb.com/title/tt0144120/

Logg i særemne

Skrevet ferdig det jeg skal si og gjort ferdig power pointen :)

Logg i særemne

I dag fant eg filmklipp eg skal ha, skrev om desse og skrev om virkemidler som blir brukt i desse filmene som gjør at det kommer under sjangeren; grøss.

Logg i særemne

I dag har jeg sett mye på virkemidlene som er brukt i filmen og finpusset på det jeg skal si om handlingene i filmene.

Logg i særemne

Jeg har skrevet mer på filmanalysene og funnet problemstilling. Problemstillingen min er: Hvorfor er desse filmene innenfor sjangeren grøsser?

Logg i særemne

I dag jobbet jeg med filmanalysene og litt med powerpointen.

Logg i særemne

I dag såg jeg filmen "Seed of Chucky" og skrev ned notater om den.

Logg i sæemne

I går såg jeg den ene filmen, "Dolly Dearest". I går og i dag har jeg skrevet notater til filmen og begrunnet hva som er viktig å ha med.

Logg i særemne

I går (onsdag) skrev jeg ferdig det jeg skal si om grøssersjangeren og fikk meg open office pakke med powerpoint, så nå er jeg godt i gang.

I dag fant jeg grøsser filmer jeg kan ha om:) Det blir grøsserne; "Dolly Dearest", 1992 og "Seed of Chucky", 2004 eller "Bride of Chucky", 1998. ("Seed of Chucky" tror jeg, for å få to filmer fra ulike tidsperioder, men jeg er ikke helt sikker.)
Noen som har forslag til hvilken av Chucky filmene jeg bør velge?

Kilder: Wikipedia artikkel,«Horror movies»,
Wikipedia artikkel «The House of the Devil»,
The Internet Movie Database, «Dolly Dearest»,
The Internet Movie Database, «Seed of Chucky»,
The Internet Movie Database, «Bride of Chucky»

Logg i særemne

I dag har jeg begynt å skrive om grøssersjangeren. Jeg har lest mange artikler for å få litt inspirasjon.

Kilder: «Det grøsser fra vest», Aftenposten artikkel,

Wikipedia artikkel, «Skrekkfilm»,

Wikipedia artikkel, «Horror movies»

"Skrekkfilmer eller grøssere" som særemne?